Vinteren 2013-2014 har Fritt Ord arrangert en rekke foredrag, debatter og filmvisninger knyttet til første verdenskrig. Serien avsluttes helgen 8.-9. mars på Litteraturhuset i Oslo, med presentasjoner knyttet til etterretning, propaganda og de sosiale og politiske konsekvensene av krigen. Dørene åpnes kl. 11.30.
Blant foredragsholderne er David Stevenson – professor i internasjonal historie ved London School of Economics, Kathleen Burk – professor i samtidshistorie ved University College London, Maria Gough – Joseph Pulitzer-professor i moderne kunst ved Harvard University og Jay Winter – Charles J. Stille-professor i historie ved Yale University. Presentasjon av alle foredragsholderne og deres tema nedenfor.
PROGRAM LØRDAG
Kl. 12.00
Jay Winter – Charles J. Stille-professor i historie ved Yale University
Commemorating catastrophe: Remembering the Great War 100 years on
100-årsmarkeringen for Den store krigen (1914-18) har utløst et ras av internasjonale, nasjonale og lokale minneshandlinger, med alt fra politiske debatter og vedtak, til pilegrimsreiser til krigsminnesmerker, gravsteder, slagmarker og utstillinger. Jay Winter vil gå igjennom de ulike formene for markeringer og minneshandlinger, med særlig vekt på deres pasifistiske karakter.
Kl. 13.15
Veronique Pouillard – førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo
Neutral Belgium Invaded! History, Memory and Contemporary Politics in the Host Country of the EU
Den tyske invasjonen av det nøytrale Belgia og Belgia som slagmark spilte en nøkkelrolle i verdenskrigen. Veronique Pouillard vil se nærmere på den belgiske historien om Første verdenskrig, fra krenkelsen av landets nøytralitet til stabilisering av frontlinjen og virkningene av den tyske okkupasjonen av nesten hele landet. Pouillard viser hvilken rolle minner og historieskriving om verdenskrigen har spilt i utviklingen av det belgiske samfunnet frem til i dag.
Kl. 13.15
Keith Jeffery – professor i britisk historie ved Queens University Belfast
British Intelligence and the First World War
Hvor viktig var etterretning for den britiske krigsinnsatsen? Keith Jeffery tar for seg oppbyggingen av britisk etterretningstjeneste fra en liten organisasjon med få mennesker og nesten uten resursser fokusert på én fiende – Tyskland – i 1914 til et verdensomspennende nettverk med globale ambisjoner bare fire år senere. Dette innebar samtidig en bratt læringskurve og utvikling av et nytt og stort sett av de virkemidlene vi fremdeles idag forbinder med moderne etterretningstjenester.
Kl. 13.15
Michael Paris – professor emeritus i samtidshistorie ved University of Central Lancashire
The War on the Screen
Hvordan ble første verdenskrig filmet mens den fant sted, og hvordan har den blitt framstilt på film i ettertid? Michael Paris argumenterer for at det først og fremst er film og tv som har formet forestillingene våre om krigen, og at den filmatisk har blitt tvunget inn i en fortellerform som «gresk tragedie». Dette har i neste omgang skapt en avstand mellom vår felles hukommelse om Første verdenskrig og hva som faktisk skjedde.
Kl. 14.30
Edward Madigan – historiker og seniorforsker ved Allied War Grave Commision
The Experience of Combat: Courage and Cowardice
Hvordan aktualiserte verdenskrigen begreper som mot og feighet? I hele menneskets historie, fra Homer til Hemingway, har mot og feighet vært sentrale komponenter i vår forståelse av krig. I fredstid er mot en ønsket egenskap; i krigstid er den helt avgjørende for både felles framgang og personlig ære. Motsatt gjør krigen feighet til noe som kan ha skjebnesvangre konsekvenser for tusenvis av mennesker. Edward Madigan undersøker hva som inspirerte til mot eller feighet på slagmarken. Hvordan ble moralske egenskaper fremstilt i tekst og bilder, og hvordan var den militære og sivile forståelsen ulik? Hvordan er forestillingene om mot og feighet fortsatt sentrale spørsmål i krigshistorien?
Kl. 14.30
Thomas Boghardt – historiker og seniorforsker ved U.S. Army Center of Military History in Washington, D.C.
German Intelligence in World War I: Tactical Victories and Strategic Failure
Hvilken rolle spilte den tyske etterretningstjenesten for krigføringen? Thomas Boghardt vil se på etterretningstjenestens rolle i det tyske krigsapparatet; hvordan informasjonen den frembrakte muliggjorde taktiske seiere på slagmarken, men likevel ikke kunne hindre det endelige tyske nederlaget. Han vil også se på hvordan Første verdenskrig på avgjørende måter endret både organiseringen og rollen til etterretningstjenestene.
Kl. 14.30
David Welch – professor i moderne historie og direktør for Centre for the Study of War, Propaganda & Society ved University of Kent
Propaganda in World War I: A Comparative Analysis
Hvilken rolle spilte propaganda under Første verdenskrig, og hvordan har krigstidens propaganda virket på ettertidens forståelse av krigen? David Welch vil se på propagandaapparatene som ble bygget opp av de stridende maktene, både for å kontrollere flommen av informasjon og fremstillingen av krigen, gjennom bruk av tegneserier, postkort, plakater og filmer.
Kl. 15.15
Ola Teige – postdoktor i historie ved Universitetet i Oslo
Spies and Bombs. Intelligence and Espionage in Norway 1914-1918
Hvilke konsekvenser fikk etterretningskrigen mellom Tyskland og England for Norge Ola Teige viser hvordan etterretningskrigen også gjorde Norge til en slagmark i Første verdenskrig. Den viktigste ruten fra øst- til vestfronten gikk gjennom Skandinavia, og norske havner var fulle av rykter, fremmede mennesker og varer som skulle sendes til de krigførende maktene. Slik ble Norge et sted hvor de krigførende maktene kunne både sende og snappe opp informasjon, og både tysk og britisk etterretning bygde opp omfattende nettverk for dette formålet. Det gjorde også den norske kontraspionasjen, under ledelse av Opdagelsessjef Johs. Søhr i Kristianiapolitiet, som gikk fra et lite kontor med små ressurser til en omfattende organisasjon med stor makt.
Kl. 15.15
Mark Connelly – professor i moderne historie ved University of Kent
Understanding the Nature of Combat: Visualising Acts of Violence for Home Front Audiences
Hvordan ble krigens vold fremstilt for det sivile samfunnet? Mark Connolly viser hvordan statsmaktene kontrollerte visualiseringen av faktiske voldshandlinger. Det sivile samfunnet var innforstått med konsekvensene av krigshandlinger, men ble sjeldent utsatt for fotografiske gjengivelser av denne volden. Ofte ble konsekvensene av vold fremvist gjennom allegoriske og historiske bilder.
Kl. 15.45
David Stevenson – professor i internasjonal historie ved London School of Economics
The Politics of War, 1914-1917
Hva handlet egentlig Første verdenskrig om? David Stevenson ser nærmere på de internasjonale politiske kreftene som drev verdenskrigen fremover. Formålet er å presentere de to alliansenes ulike politiske, territorielle og økonomiske krigsmål, samt å diskutere fredsfremstøt og hvorfor disse mislyktes. Foredraget tar også for seg krigens globale aspekter og spesielt USAs inntreden i krigen.
Kl. 16.00
Paneldebatt om etterretningens betydning for utfallet av krigen. Moderator: Tom Kristiansen
PROGRAM SØNDAG
Kl. 12.00
Jay Winter – Charles J. Stille-professor i historie ved Yale University
Capital Cities at War: Paris, London and Berlin
Første verdenskrig hadde en avgjørende påvirkning på livet i Europas storbyer. Jay Winter ser nærmere på hvordan krigen endret bybildet i Paris, London, og Berlin, og hvordan opprettholdelsen av velferden til borgerne i disse metropolene også påvirket utfallet av krigen.
Kl. 12.00
Thomas Boghardt – historiker og seniorforsker ved US Naval Institute, Washington D.C.
America’s Entry into World War I: Intelligence and Diplomacy
Hvordan kom USA med i Første verdenskrig? Tidlig våren 1917 snappet den britiske etterretningstjenesten opp et telegram fra den tyske utenriksministeren Arthur Zimmermann, der han tilbød Mexico en allianse mot det da fortsatt nøytrale USA. Det tok ikke lang tid fra de tyske planene ble kjent til USA gikk med i krigen på Ententemaktenes side. Thomas Boghardt analyserer bakgrunnen for det tyske tilbudet til Mexico, hvordan det kom britisk etterretning i hende, og hvilken rolle det spilte for USAs inntreden i Første verdenskrig.
Kl. 13.15
Pierre Purseigle – gjesteforsker ved Yale University og førsteamanuensis i moderne europeisk historie ved University of Warwick
The War and the Transformations of the State
Hvordan påvirket Første verdenskrig utviklingen av statsmakten? Pierre Purseigle viser hvordan staten fikk en ny og viktig rolle i ledelsen, organiseringen og styringen av samfunnet. Den industrielle krigføringen nødvendiggjorde bruk av tvang, førte til krav om å vise nasjonal solidaritet, og omdefinerte forståelsen av statens suverenitet. Purseigle argumenterer for at logikken ved massedeltagelse i moderne krigføring endret både konturene av og grunnlaget for staten.
Kl. 13.15
Maria Gough – Joseph Pulitzer-professor i moderne kunst ved Harvard University
Art in Revolution
Hvordan ble den russiske kunsten påvirket av krig og revolusjon? Maria Gough vil viser hvordan den politiske og estetiske revolusjonen møttes i Sovjetunionen etter 1917. Hvordan avant-gardekunstnerne gikk fra å være modernister overbevist om kunstens autonomi til å forsøke å smelte den sammen med dagliglivet? Gough vil særlig gå inn på Tatlin og Malevich som visjonære arkitekter, Lissitzkys arbeid som grafiker, Rodchenkos virke som eksperimenterende konstruktivist og Stepanovas modernistiske design.
Kl. 14.15
David Stevenson – professor i internasjonal historie ved London School of Economics
From War to Peace? 1918-1924
Hvordan ble den fastlåste situasjonen fra 1914-til 1917 løst? David Stevenson viser hvordan Første verdenskrig til slutt fant en politisk løsning – først i Øst-Europa med Brest-Litovsk-avtalen fra mars 1918, og deretter i Vest-Europa med våpenstillstandsavtalen i november 1918. Formålet er å presentere en nærmere analyse av fredsprosessen fra 1918 til 1920, som igjen førte frem til Versaillestraktaten og andre etterkrigsavtaler. Stevensons overordnede argument er imidlertid at stabiliteten i internasjonal politikk ikke ble gjenopprettet før på 1920-tallet, og selv da forble den ustabil med tragiske konsekvenser.
Kl. 14.15
Juliet Koss – førsteamanuensis i kunsthistorie ved Scripps College, Claremont, California
Monumental Snapshots: Estrangement under Construction in the USSR
Juliet Koss viser hvordan konstruktivistiske fotografier, særlig av arkitektur, ble slående virkemidler i oppbyggingen av Sovjetstaten. Konstruktivismen ble både en viktig metafor og en sentral del av livet i Sovjetunionen på 1920-tallet. Dette kom særlig til uttrykk i fotografiet og dets fortellinger om Sovjet-arbeidernes heltegjerninger under byggingen av det nye sovjetsamfunnet. I et samfunn som selv var under konstruksjon og preget av kaos og økende terror, ble de monumentale bildene utformet som dokumentasjoner av sovjetborgernes utopiske fremtid.
Kl. 15.15
Kathleen Burk – professor i samtidshistorie ved University College London
The Coming of the American Century
Hva var USAs rolle i Første verdenskrig? Hvordan ble landets stilling i verdenspolitikken dramatisk endret gjennom krigen? Kathleen Burk beskriver hvordan USA gikk fra å være en økonomisk stormakt med begrenset innflytelse i verdenspolitikken ved inngangen til det 20. århundret til å bli en verdensmakt i løpet av et par tiår. De viktigste endringene kom med Første verdenskrig. Etter krigsutbruddet i 1914 ble de krigførende landene helt avhengige av amerikanske varer og kreditter for å videreføre krigen. Mobiliseringen av samfunnsressurser etter at USA gikk med i krigen mot Tyskland våren 1917, gjorde landet til en militærmakt med global kapasitet. Internt i USA betydde dette samtidig at sentralmakten grep inn i økonomi og samfunn på nye og mer omfattende måter enn tidligere, og derfor også for første gang var i stand til å bruke makt globalt, noe som blant annet kom til uttrykk i president Wilsons fredsplan og Versaillestraktaten. Slik var Første verdenskrig også en forespeiling av en verdensorden med USA som økonomisk og politisk supermakt.
Kl. 15.15
Jon Rognlien – kritiker, oversetter og faglitterær forfatter
Krigerpoeten – et brysomt emblem
Hvordan påvirket poetene Første verdenskrig og hvordan ble de selv påvirket? Jon Rognlien presenterer Gabriele D’Annunzio – skandaleombrust sosietetsreporter og kvinnebedårer, bestselgende romanforfatter, poet og dramatiker, fartsglad idrettsmann og språkgeni, politiker på både høyre og venstresiden, antidemokrat og folkevalgt, manisk depressiv dandy og karismatisk folketaler. Han ble en viktig pådriver for Italias inntreden i verdenskrigen og la grunnlaget for fascismens ideologi og retorikk. Som fører for en privat hær okkuperte han havnebyen Fiume i Dalmazia og etablerte en “poetisk republikk” med en høyst original konstitusjon.
Kl. 16.15
Edward Madigan – historiker og seniorforsker ved Allied War Grave Commision
Moral Interpretations of the Conflict. Religious Leaders and the War
Var de britiske prestene hyklerske representanter for en inkompetent hærledelse? I de litterære fremstillingene av første verdenskrig har prestene i beste fall blitt fremstilt som velmenende, men livsfjerne − i verste fall som feige og dobbeltmoralske. Edward Madigan vil kontrastere skyttergravenes realiteter mot etterkrigstidens fremstillinger, ofte basert på memoarene til krigerpoeter som Robert Graves og Siegfried Sassoon. Madigan mener at selv om det negative bildet av prestene til en viss grad er basert på virkeligheten, gir det verken et fullstendig eller helt representativt bilde av en yrkesgruppe som spilte en viktig rolle under verdenskrigen.
Kl. 16.15
Paneldebatt med Kathleen Burk, Jay Winter, David Stevenson and Pierre Purseigle. Moderator: Even Lange
Filmprogramet er satt sammen i samarbeid med Cinemateket og Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Cinemateket viser for øvrig fremover filmene ‘Johnny Got His Gun’, ‘Det hvite båndet’, ‘Gallipoli’, ‘Intet nytt fra Vestfronten’, ‘The Big Parade’, ‘Den store illusjonen’ og ‘Westfront 1918’. Cinematekets program kan leses her.
Opptak fra de to tidligere arrangementene, 23.-24. november 2013 og 8.-9. februar 2014, finnes på Fritt Ords Youtube-kanal.
